Vi svarer:

Hei!

Når to land er i union, betyr det at har felles styresett – på en eller annen måte.

Norge har vært i union med Danmark i 400 år og i union med Sverige i 91 år ( fra 1814 – 1905).  Da vi var i union med Danmark, var vi underlagt den danske kongen.  Danmark bestemte over Norge. Men i januar i 1814 var Danmark en av taperne i Napoleonskrigen og mistet Norge.  Sverige skulle få oss som krigsbytte.  Men da våknet nordmennene, og sendte utsendinger fra hele landet til Eidsvoll. Der ble den norske grunnloven skrevet ferdig 17. mai 1814. Hipp hurra for 17. mai!  Nå ville nordmennene ha en egen stat.  Men de måtte ha en konge.  De ville ha en dansk prins som het Christian Fredrik.  – Nei, sa svenskene og angrep Norge.  – Dere tilhører Sverige.  Det ble en kort krig.  For i august møttes partene i Moss, og der ble Norge og Sverige enige om at de skulle ha en «personalunion».  Det betyr at de skulle ha felles konge (den svenske), men Norge skulle ha eget storting og styre seg selv.

Hadde det ikke vært for at mennene på Eidsvoll var så kjappe til å lage grunnloven, hadde vi kanskje vært like ufrie som vi var i unionen med Danmark.  Men nå skulle vi styre oss selv, selv om kongen bodde i Stockholm.  Først i 1905 ble unionen med Sverige oppløst, og vi fikk en egen konge – som vi ikke delte med noe annet land.

Historie er gøy, selv om det kan være litt kronglete!  Lykke til med prosjektet!

Hilsen bestemor