Spørsmål:


Jeg har angst for den læreren jeg hadde i 9 klasse (jeg går i 10’ende nå) pga han var så snill mot meg osv, snakket med meg når jeg gråt og trøstet meg, jeg ble ikke redd for han for han er snill, men fordi jeg ble så glad i han og nå har han et annet trinn, og jeg sitter alene i et hjørne.. og før så gikk jeg rundt på skolen og pratet med vennene mine, men ikke nå lenger for jeg er redd for å gå rundt hvert hjørne på skolen for jeg vil ikke møte på han eller se han snakke med elevene sine. Altså jeg blir veldig sint på meg selv, jeg blir sjalu, lei meg osv. jeg sliter med ting fra før av, var derfor han snakket med meg. Så du kan vell si at jeg ble litt for glad i han.. og jeg får veldig mye fravær fra skolen. Det har jeg fra før for jeg har slitt med angst siden jeg begynte på skolen, og deprisjon kom i 8 klasse. Jeg vil bli lærer selv også, men tilbake til poenget.. hva skal jeg gjøre med det? eller hva burde jeg? Jeg får panikk når jeg ser han også løper jeg. Men det går mye bedre hvis det ikke er elever i nærheten. Jeg trur jeg desverre er forelsket i han.. men jeg vil ikke gjøre noe med det selvfølgelig, ville aldri gjort det! han er 49 år gammel. Har gått på psykolog siden i fjor mars trur jeg det var. Det er et dilemma, føler meg deprimert om jeg drar, eller mest angst, men hvis jeg ikke drar så blir jeg også lei meg. Hva skal jeg gjøre med dette? Jeg har fortalt han at jeg syntes det er vanskelig å møte på han. Og at jeg har hatt masse mareritt om det.
L... Jente, September 12, 2013

Vi svarer:


Takk for at du bruker Spør bestefar!


Kjære L !  Ut fra det du skriver skjønner jeg at du strever med mange følelser, du nevner angst, depresjon, forelskelse og sjalusi.  I tillegg sier du at du er sint på deg selv.  Dette er slitsomt.  Du åpner med å fortelle at du har angst for læreren du hadde i fjor, men det er ikke fordi du er redd for ham, men fordi han hjalp deg i fjor og i år er han opptatt med andre elever.  Og du innrømmer at du kanskje er forelsket i ham, selv om han er altfor gammel – og i tillegg har han vært læreren din. 

En lærer har ansvar for at det ikke skal utvikle seg et kjærlighetsforhold til en elev.  Dette er alltid den voksnes ansvar.  Men da han var læreren din, var det oppgaven hans og lytte til deg og hjelpe deg.  Det er godt å møte en som forstår.  Og så blir du rett og slett litt sjalu, når han ikke kan gjøre det samme i år.  Det er en vond følelse.  Og, som du selv sier, det er lett å bli sint på selv – forakte seg selv.  Vi kan ikke hindre følelsene i å komme, og noen ganger er de så sterke at det er vanskelig å styre dem.  Men det er viktig å skille mellom følelser og handling.  Vi snakker av og til om forbudte følelser.  Men vi kan ikke forby følelsene – de er der likevel – men vi må passe på at de ikke styrer oss slik at vi gjør ting vi ikke vil.

Det er bra at du har fortalt læreren at det er vanskelig å møte ham.  Da vet han hvordan du har det, og han bør forstå at han må være forsiktig.  Du sier at du går til psykolog.  Det kan være tøft, men veldig nyttig.  Jeg regner med at du har fortalt psykologen om læreren din.  Hvis ikke, må du gjøre det.  Jeg vil også råde deg til å snakke med noen andre på skolen om dette, for eksempel kontaktlærer, helsesøster eller sosiallærer.  Det er viktig at noen voksne på skolen vet om dette problemet. 

Alle trenger vi en god selvfølelse.  Våge å tro på deg selv, vite hva du ønsker og stole på at du er helt ok.  Vi mennesker trenger tid til dette.  Og gode hjelpere. 

Hilsen bestemor


Vi håper svaret kan hjelpe deg. Fortell gjerne om Spør bestefar til andre.


Bestefar Ingar

Om Bestefar Ingar

Styreleder/daglig leder
Født 23. april. 1945, Gift siden 1969 og har 3 barnebarn.