Vi svarer:

Hei, du ungdom på 14 år!

BUP. (Barne- og ungdomspsykiatrisk) er for mange litt skummelt. Hvorfor du
er der betyr vel at du av en eller flere årsaker er blitt anbefalt hjelp
derfra, enten fra skolen eller fra lege, eller fra foreldrene. Du vet vel at
de som jobber der har taushetsplikt (kan ikke si noe dere er blitt enige om
ikke skal sies til andre). Du synes mye er skummelt. Ja, noen ganger føler
også en bestefar at ting kan være skummelt, spesielt hvis jeg ikke vet
hvorfor. Da kaller vi det angst. Redsel er kanskje enklere å greie med. Da
vet jeg hvorfor jeg er redd. Det kan være at jeg er redd for sykdom, at noen
vil skade meg, redd for krig, redd for å dø, eller noe slikt. Å være redd er
ikke noe bare du føler. Også mange ,mange andre er nok redde. Bare at de
ikke sier det. Men kanskje er det slik at du og mange i din alder, som ikke
har levd så lenge som en bestefar, ofte føler angst og redsel sterkere, for
det er så mye du ikke vet om og ikke kan gjøre noe med alene.

Jeg tror du nå har kontakt med noen som kan hjelpe deg, men det er kanskje
nødvendig å si mest mulig nøyaktig hva du er redd for, hvis du vet det. Er
du usikker på den du snakker med på BUP må du si det til noen andre voksne
du stoler helt på, slik at du får hjelp. De vanskelige og skumle tingene kan
da bli lettere å greie. Og når du først våger å si det som du er redd for,
så blir det lettere og ikke så vanskelig lenger. Og husk på: Det aller meste
er ikke så farlig som det ser ut som.

Jeg vet jo ikke hva du er redd for, men skjønner at du har det vanskelig.

Hvis du vil spørre noe mer, eller bare vil si noe, så skriv på nytt. Jeg er
bare glad for det.

Hilsen bestefar.