Vi svarer:

Hei,

Du er både tøff og trist, men først og fremst gjør du noe riktig ved å komme fram med det som er ditt problem !

Takk for at du viser oss tillit. Jeg oppfatter at din angst / usikkerhet er sterkere enn problemet med leksene. Men resultater på skolen henger mange ganger sammen med en hjemmesituasjon, og derfor tar jeg først tak i det som jeg opplever som viktigst i din situasjon.

Midt oppi at du skriver til oss, kan det kanskje virke som du IKKE har noen du stoler nok på til å få den hjelpen du trenger. I en slik situasjon er det faktisk flere som du kan gå til:

Når ikke læreren din forstår alvoret, GÅ TIL REKTOR: (HAN/hun har plikt til å hjelpe deg videre), eller du kan

gå til en annen lærer som ikke kjenner deg, men som OGSÅ er nødt til å høre på dine bekymringer.

Du kan også gå til en lege,

eller du kan gå til en prest enten i Kirken der du bor, eller i en frikirke/frimenighet. Disse har også taushetsplikt og vil

høyst sannsynlig kunne vise en vei videre.

Jeg må også nevne at Barnevernet HAR SOM OPPGAVE Å VERNE BARN SOM HAR DET SVÆRT VANSKELIG !

Du kan sikkert finne fram til dem i telefonkatalogen for din kommune.

Til sist vil jeg nevne  telefon  116111 som er BARNAS ALARMTELEFON. Den skal riktignok bare brukes når det er helt spesielle forhold som misbruk av barn osv., men din situasjon er ikke enkel, og du skal derfor ha denne muligheten.

Jeg håper virkelig at mitt svar var til nytte for deg, og at du prøver deg fram:

GI ALDRI OPP , selv om ting kan se svart ut, så vil den som fortsetter å søke hjelp, få hjelp til slutt.

LYKKE TIL VIDERE I LIVET !

Hilsen bestefar