Spørsmål:


Kjære bestefar Jeg tror ikke fosterfamilien liker meg.. Jeg vet at de får mer enn 100 tusen kron er i åre t fra Staten foratte jeg kan bo hos dem. Jeg veit at jeg ikke hører hjemme her. Men side mamma sitter i fengsel for dopsalg og fattern bor i Thailand med ei annen dame, så må jeg leve i en fosterfamilie. de er greie nok men jeg kjenner at de er liksom ikke orntlig glad i meg. Alle besteforeldrene mine er døde, så når jeg kjenner meg veldig aleine, har jeg ikke lyst til å si noe til fostermor og fosterfar. De har jo sine to små barn på 6 og 9 år som de fikk rett etter at jeg fikk bo her. Jeg får liksom ikke lov til å leke med dem, og det er dumt. Enda jeg har lyst til det. Burde jeg fortelle noe til fostermora mi ?
R... Gutt, October 2, 2013

Vi svarer:



Hei  R
Dette var ikke lett å gi noe direkte svar på, så bestefar har klødd seg godt i hodet.
Din situasjon er noe som hverken barn, unge eller andre skulle oppleve, ikke bli elsket eller satt pris på. Barn på din alder skal ikke behøve å få slike følelser
At du ikke får leke med barna til fosterforeldrene dine er veldig trist både for deg og de. Du spør om du skal snakke med fostermor om dette, her er jeg ikke sikker, for det er oftest de som har født barna prioriterer sine egne høyere enn de hun ikke har født.
 
Hvordan er fosterfar, ville det være lettere å nevne noe for han? Siden jeg ikke kjenner fosterforeldrene dine må du nesten finne ut av hvem som er best å snakke med selv. Hvordan opplever du at de som er ansatt hos barnevernet  følger deg opp ? Kan du snakke med disse? Det er helt naturlig at du nevner det i en samtale som de skal ha med deg når de er på besøk hos fosterfamilien. Jeg tror at du er tøff nok til å snakke med dem om følelsene dine. Det du kjenner på er i hvert fall riktig for deg.
De har taushets plikt, det har også en lege eller prest om du kjenner noen. Bestefar håper dette kan være til hjelp, og du kan selvfølgelig spørre igjen.
Beste hilsen og lykke til
Bestefar


Om mscrew