Hei E !

Ja  det her er på en måte ett litt vanskelig spørsmål for en bestefar som er oppvokst i den tiden da ris var en normal straff. Når det er sagt, så er det forbudt å slå barn. Når jeg ser tilbake på min barndom så fikk jeg ofte ris, var for jeg var veldig aktiv og glemte alltid om jeg fikk lov eller ikke til det jeg gjorde. Jeg fikk ris, men ikke da og heller ikke nå føler jeg å ha blitt slått. For meg har det å bli slått forbindelse til vold, noe jeg aldri ble utsatt for, eller følte selv. Jeg fikk bare en liten fortjent straff for noe jeg ordentlig galt som jeg hadde gjordt. Jeg har tre barn og må nok inrømme ad to av dem har fått ris noen få ganger. En gang ble min sønn spurt av en barnesykolog om han hadde fått ris og svarte som sant var ja. Psykologen sa: det var ikke fint av pappa, hvorfor gjorde han det? Min sønn kikket forundret opp på han og sier meget bestemt: jeg hadde vært slem. Nå er det nok ikke alle som ser forskjell på å rise og å slå, men for meg er det en stor forskjell. Ris var noen små rapp med en myk bjørkekvist   eller noen gode klaps med en sammenbrettet avis. Slag forbinder jeg med bruk av handa eller noe hardt som gir merker og skader. Ingen, gjentar ingen form for straff skal utøves i sinne, Det er nok det som oftes skjer og er hovedgrunn til at denne loven er innført. Når det står i bibelen at “den som elsker sin sønn tukter han tidlig”. Dette betyr at tukt skal skje i kjerlighet, ikke med slag og vold. Dette var nok mye som er litt vanskelig å forstå, men å straffe for noe en ikke liker synes jeg ikke er riktig. Har du brutt avtaler, regler kan nok straff være riktig, men helst burde mamma og pappa vært enige, mer retferdig da.
Så må jeg legge til at det du siterer fra Bibelen nok muligens var en feiloversettelse som har blitt hengende i Bibelen.
Opprinnellig gresk tekst sier “paideia”, som både kan bety tukt på et vis og opplæring på et annet.
Det står i Salomos Ordspråk kap. 13 . vers 24. Det er nok slik at forskjellige kirkesamfunn tolker enkelte detaljer litt forskjellig, men på moderne norsk står det i tillegg i den siste bibeloversettelsen:…. hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig. Og det er jo det det hele egentlig dreier seg om, nemlig kjærligheten til sitt barn.
Håper dette er til hjelp for deg.

Beste hilsener bestefar.