Vi svarer:

Kjære I.
Det å ha veldig, veldig lyst på et eller annet er noe de aller fleste bar opplever som litt vanskelig, for de derre mammaene og pappaene står ofte i veien for å få ønsket oppfylt, ikke sant ? Og mange ganger er det faktisk sånn at vi må bremse opp på det ungene kan finne på. Jeg har ikke glemt da min sønn fikk sjansen til å skaffe seg en hamster. Mot min vilje, fordi jeg ikke var tilstede da avgjørelsen blei tatt. Så dette er min erfaringsbakgrunn når jeg skal svare deg.
Men det å ha en mor og far som setter grenser er viktig. Ikke alle grenser er like viktige, så dersom de finner at du kan ha et kjæledyr, så har du sannsynligvis gjort ditt ytterste for å få det til.  Så er spørsmålet, hva er det beste du kan gjøre for å få det til ?
Du må sannsynligvis IKKE mase, men snakke med mor og far om hva de kan godta som din innsats for å vise at du er istand til å holde reint, vaske, lufte dyret o.s.v. For ikke alle liker kattehår, røytende hunder eller kanarifugler som synger før sola står opp. Du bør først tenke gjennom hva slags dyr du har lyst til å ha, spørre i en zoologisk butikk, eller hos en dyrlege.
De kan gi gode råd, og husk at du kan komme til å gå lei av å passe å dette dyret etter et år, eller kanskje tidligere.

Dette tror jeg at mor og far har i tankene allerede. MEN DERSOM DU GJØR GODE UNDERSØKELSER PÅ FORHÅND, OG PLANLEGGER HVORDAN DU VIL GJENNOMFØRE DET Å HA ET KJÆLEDYR, + at du lar foreldrene dine lese hva du har skrevet til meg, og jeg tilbake til deg, så kan det hende at de forstår at dette er veldig alvorlig for deg, og at det betyr svært mye.

Men kjære I, da jeg ikke kjenner til deres hjem og situasjon tror jeg at det er best at jeg slutter her. Lykke til.
Hilsen bestefar