Vi svarer:

Hei C.

Jeg synes spørsmålet ditt er vanskelig. Det er vanskelig å gi deg noen råd for jeg vet ikke hvorfor du lurer på om din mamma og pappa ikke er glad i hverandre.

Jeg synes det er bra at du tørr stille spørsmål. Du må ha gjort dine observasjoner. Kanskje krangler foreldrene dine mye, eller kanskje det er lite ømhet og omtanke? Du vet sjøl hva som har gjort at du stiller spørsmål med om de er glad i hverandre.

Ungdom i din situasjon har ofte skyldfølelse og spør: Er det meg som er skyld i at det er blitt slik, hva galt har jeg gjort? Og hva kan jeg gjøre for at alt blir bra igjen. Jeg aner at du strever med dette når du skriver: Jeg klarer ikke å gå med alt dette inni meg.

Som regel er det ikke barna som har skylden. Ansvaret ligger hos foreldrene.

Jeg vil råde deg til å snakke med en voksenperson som du både kjenner og har tillit til. Da kan du sette ord på hva du tenker og ikke minst fortelle om hvordan du har det. Alle «ordentlige voksne» vil helst lytte til det du har å si.

Men jeg er nødt til å spørre om du har fortalt mamma og pappa at du går rundt med slik vond følelse? Og så kan du godt fortelle at du har spurt oss anonymt for å få hjelp, da vi ikke kjenner dere.

Hilsen

Bestefar.