Vi svarer:

Hei M,
du er nok tidlig ute på et vis, men følelser kommer allerede på spebarnstadiet, så når du beskriver at du føler for en framtid sammen med en gutt som du kan bli ofte unødvendig sur på, så er det vanskelig for meg å forstå at du egentlig er så veldig glad i han. Når du skaper dårlig stemning, hvorfor gjør du ikke noe med det selv ? Når du selv ser at småting  skaper ubalanse i “følelsesregnskapet” slik at du blir grinete, da har du ikke tatt på alvor hvilken størrelse disse tingene egentlig har for deg. Eller for han.
 Når du i tillegg synes at han har blitt kjedelig, så aner det meg at han har mistet gløden og er sammen med deg bare av gammel vane. Er det noe vits i det da ? Hvis han er kjedelig, så kan det vel muligens være at du har hjulpet han til å bli det ?

Det er tydelig at det å sende koselige meldinger betyr mye for deg, og da håper jeg at du har sendt koselige meldinger til han selv om han ikke har sendt til deg !?

At han har mistet initiativet til selv å foreslå ting dere skal gjøre sammen kan selvsagt også komme av at han rett og slett ikke gidder. Han har mistet farten, på en måte.
Dersom du ikke snakker ordentlig med han om det, har du selvsagt muligheten til å starte en slik samtale med å skrive ut svaret mitt, og la han lese det. Det er en mulig begynnelse på en forbedring, eller en avslutning. For dersom du ikke rydder opp i forholdet, følelsene, interessene samtalene og måten dere er mot hverandre, så går forholdet “åt skogen” før eller senere. Ansvaret er ditt.
Svaret fikk du av en Bestefar som har vært ung gutt selv for mange år siden, men som ikke har glemt hvordan det var å være forelsket, men også hvordan det var å miste interessen.
LYKKE TIL M.  Prøv, gi ikke opp.