Spørsmål:


Hei, Jeg heter Jo og jeg studerer kunst i C. Jeg har vært der i to og et halvt år. Nå er jeg hjemme til jul, og snart skal jeg tilbake til USA. I en tid nå har jeg vært så sliten og trist. Jeg bodde sammen med min beste venninne i C, men det gikk etterhvert dårligere og dårligere… jeg følte meg mer og mer utrygg hjemme ettersom hun ble ganske aggressiv og samtidig trengende og ville gjerne at jeg skulle støtte henne. Jeg ble lei og utslitt av å bli behandlet dårlig og bli skreket til samtidig som at hun ville at jeg skulle være der for henne og være en god venn! Det føltes ikke riktig og ikke bra. Vi dro begge hjem til jul (hun er fra Singapore) uten egentlig å få ordnet opp i det, og jeg vet ikke engang om hun føler at det er et problem. Hun har det vanskelig med familie og kjæreste, det vet jeg, men jeg føler ikke at jeg kan være der for henne. Jeg føler også ikke at jeg vil, ettersom jeg føler meg som en dørmatte… Nå føler jeg meg ganske utslitt og trist, og jeg vet ikke om det bare er det. Jeg vet liksom heller ikke hvor jeg vil med livet mitt, med vennene mine og forholdene jeg har… Det føles bare som om jeg vil være alene for å finne ut av ting – jeg var også i et dårlig og misbrukende romantisk forhold for ett år siden, og disse to forholdene gjør at jeg ikke føler meg veldig mye verdt. Når både en bestevenn og en kjæreste kan behandle meg slik og jeg bare lar dem gjør det… da kan jeg ikke være mye tess, tenker jeg. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Så jeg blir bare usikker og redd og føler meg mindreverdig og ikke som en person som kan gjøre noe eller være noe, og at alle de som er glade i meg kanskje egentlig ikke er det. Jeg vet vel ikke egentlig hva spørsmålet her skal være… Kanskje dette: hva skal jeg gjøre med denne vennen som jeg ikke føler meg vel med? Burde jeg fortelle henne alt dette og risikere det vennskapet vi har fått stablet sammen, eller bare gi det tid? Hvordan kan jeg få det bedre med meg selv, og tenke at jeg er en person som er verdt noe? For nå føler jeg meg ganske verdiløs og kjip. Tusen takk, og godt nyttår.
J... Jente, January 1, 2014

Vi svarer:



Hallo J. Jeg velger å anonymisere deg også i ditt innbrev.

Dette er mitt tredje forsøk på å skrive noe vettugt til en ung dame med framtida i handa. Du vil kanskje undres over at jeg bruker litt bilder, men da jeg er svært visuelt anlagt som menneske og du studerer kunst, yesss , da skal vi anta at du forstår hva jeg mener etter hvert.  Bestefar til tre, gift i 45 år med samme dama, utradisjonell i min framstillingsmåte, gammel søndagsskolelærer, sosialt engasjert, svært glad i skaperverket og mennesker, og gründer av SPØR-BESTEFAR. That’s mainly me 2014.

Så til deg. Det er ikke noe rart at du har vært sliten og trist. Slik naturlig reaksjon på dine opplevelser er bl.a. kroppens signaler på at nå må du finne hvile, jente. Du kan ikke fortsette å kjenne andres skosåler fulle av “dritt” hele tiden. Dørmatter sier velkommen, og så blir de brukt til de ikke kan skrape av mer av andres underlag lenger. Har jeg ikke medfølelse med din venninne ? NEI ! Hun trenger profesjonell hjelp. Fra en som tar betalt for å si ifra om hvordan ting kan endres og hennes skap skal stå, UTEN AT DU BEHØVER Å SLITE MER MED HENNESVARIASJONER  TEMPERAMENT OG MANGLENDE EMPATI ! Hennes psykopatisk lignende væremåte er skadelig for deg.

Min kone er en “flink pike”. Hun fikk ME. Møtte veggen. Fullstendig. Gjennom nesten tre år forsøkte jeg å få damen til å innse at en kropp som skal gjennomføre ca 1,7 dagsverk på en dag, hver dag i årevis, vi en dag knekke sammen. Din situasjon er ikke direkte sammenlignbar, men jeg leser FLINK PIKE utav brevet ditt. Det har ingen hensikt å gå på akkord med defølelsene og erfaringene du har. Det finnes mange tusen av de flinke pikene. Mange har gått til grunne.  IKKE DU:  Redd deg selv mens du kan ! Selv om det kommer til å gjøre vondt med en gang, så blir det som hos tannlegen: Mye bedre etterpå. Du er altfor verdifull som menneske til å la deg misbruke av “venner eller “venninner”. Husk du skal ha deg selv som kompis de neste 70 årene. Dersom du ikke vil være den som tar tak i de misbrukte forholdene og terminerer dem nå, vil sannsynligheten være stor for at du selv sliter resten av livet.

Dersom du har kjent på de følelsene som du beskriver for meg, lenger enn siden aug.13, så har det tatt fyr i det tauet som holder deg oppe. Dersom problemene har oppstått sist høst, er det fortsatt mulig å avslutte de dårlige forholdene uten at du får de store smertene selv. Men din såkalte venninnes psykiske tilstand er ikke du den rette til å reparere. OG HUN HAR INGEN RETT TIL Å DRA MED SEG DEG. Hun trenger den profesjonelle hjelpen som kan tilby henne (mot betaling ) å sette skapet hennes på plass og bygge et nytt fundament for henne. Ditt fundament må du bygge selv, fra nå av.  NÅ  (Det er gratis i $ !)

Mindreverd er et ord som vi setter en stor strek over. Det betyr ikke noe.  DU ER VERD:    Mye for deg selv, mye for de nye vennene du skal treffe, mye for de nærmeste relasjonene du skal bygge og mye for din nye kjæreste. Innse dette. Ta tid til å tygge på ordene.  Tenk positivt.  Enkelt ? Uansvarlig sagt ?  NEI til begge men ikke mindre viktig allikevel. Men du må ta tak i det. SELV.  La ikke tiden fly når du skal fortelle henne om dine tanker. La henne ikke få sjangsen til å manipulere deg. La henne heller få sjangsen, om nødvendig,  til å lese det jeg skriver til deg. Om hun spør om hvorfor, så kan du si at alt det dere har opplevd sammen i sum har endret seg til en negativ sum.         At hun eventuelt ikke sier at DET er hennes opplevelse, SÅ ER DEN DIN. Og det er dine følelser som er deg.

   Gjør de nødvendige praktiske foranstaltninger med boplass, lån, finansiering etc i forkant. Dersom dere begge har lik andel i en leiekontrakt MÅ den som ønsker endring (du) flytte for mentalt å bli ferdig med fortiden. Bytt sosialt miljø, finn en annen type tilhørighet, skaff deg en person du kan stole på. Sjekk mulighet for sportsklubber, sosiale hjelpeapparater og kirker i din nærhet.

La ditt nye liv begynne NÅ !

Du kan gjerne skrive til meg igjen på post@spor-bestefar.no  og merke e-mailen med IC. Jeg skal følge deg opp så godt jeg kan. (Min kjærlighet til medmennesker, gjør også at jeg har ei “liste” med navn som jeg minner min Gud i himmelen om, de som trenger hjelp, rett som det er.) Det er ikke helt uten grunn at jeg har startet spør-bestefar.no. Nettverket vårt gjør det beste vi kan for å svare på spørsmål av enhver karakter, særlig slike som du har gitt oss.

LYKKE TIL !   Carpe Diem!

Hilsen bestefar


Om mscrew

  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.