Vi svarer:

Hallo T,

Ditt første spørsmål oppfattet jeg som såpass alvorlig at jeg vil benytte en av mine beste kontakter, og høre hans råd.

Men jeg må orientere deg om at du med din alder faller utenfor den rammen som vi har vurdert som vår, da barn er iflg. FNs barnekonvensjon de som er under 18 år. Du er imidlertid i aldersmessig grenseland og jeg vil derfor gjøre unntak. Det er et svært viktig råd jeg er helt nødt til å gi deg: Begynn å tenke positivt ! Selv fikk jeg dette rådet da ting stormet i forbindelse med jobb, eksteskap etc., og brukte det som “first thing in the morning”. Da jeg så meg rundt og opplever mennesker med vanskelige fysiske handicap som smilte og sa at ting kunne vært verre, da så jeg at de problemene jeg hadde, måtte vike veien for det å starte med: Yessss, jeg våknet jo ! Ny dag, nye mennesker og  nyemuligheter.

Du har det sikkert ikke slik idag, men det å starte dagen med slik høyttalende aktivitet til seg selv, begynner å forklare hjernen at slik vil du ha det !

Og en ting til: Mens du venter på svar fra vår spesielt gode hjelper, BRUK ALLE MULIGHETER DU HAR TIL Å BRUKE KROPPEN UTE I FRISK LUFT, GJERNE MED LITT HØYERE PULS ENN I SOFAEN. DET HAR VÆRT EN AV DE BESTE OPPSKRIFTENE SOM ERSTATTER BLÅ RESEPT.

LYKKE TIL SÅ LENGE !

Vennlig hilsen bestefar.