Vi svarer:

Kjære TO.

Jeg skjønner at du har problemer. Men det er slik at problemer kan overvinnes, og kan senere vise seg å være verdifulle, selv om du kanskje helst så at de ikke var der. Slik jeg leser brevet ditt handler det om mange ting: Du ror din far har dårlig samvittighet og at han derfor gir deg mye penger. Det kan jo være at han gir deg pengene fordi han er glad i deg og gjerne vil at du skal ha det bra. Foreldrene tror at du sparer, slik du sier det. Mor din ønsker å kontrollere pengebruken din, og du vil skjule dette. Og du stjeler fra mor. Du har dermed viklet deg inn i en vanskelig situasjon som du gjerne vil komme ut av.

Du har dårlig samvittighet av flere grunner, slik du sier det: Du lyver, og du bruker for mye penger, og du stjeler, og du forsøker å skjule alt dette. Det er bra at samvittigheten din varsler og at du hører etter. Men problemet er jo at du ikke gjør noe med det. Mitt råd er: Du må fortelle dette til mor og far: Først erkjenne at du har løyet for dem. Dernest må du fortelle hva pengene har gått til. Du er nødt til å ta sjansen på at de selvsagt vil bli skuffet over at du lyger, at du stjeler fra mor, og at de kanskje blir skuffet over hva pengene er brukt til, og videre at du sikkert vil måtte innskrenke pengebruken ved at du kanskje ikke får så mye som du før har fått. Jeg vil råde deg til, så lenge jeg antar at du ikke er myndig, 18 år, at du for framtida gir mor eller far innsyn i kontoen din, og at du forteller åpent hva pengene brukes til. Og si sannheten til mor: at du har stjålet. Om du gjør det så vil tilliten mellom dere kunne repareres og du vil oppdage at åpenhet og sannhet er to viktige ting i livet. Hvis dere skal kunne stole på hverandre for framtida må dette opp i lyset.

Jeg tror du vil greie det. Lykke til!

Hilsen bestefar Erling