Vi svarer:

Kjære J.
Jeg synes det var trist å lese det du skriver til oss. Og når du spør om det ikke finnes noen annen utvei, skjønner jeg godt at du bare MÅ spørre. Du er stor nok til å leite etter løsninger. Flott. Du forstår tydeligvis mye av problemstillingen.
Måten du beskriver alt på, tyder på at du bryr deg. Ønsker inderlig at de skal fortsette å bo sammen som foreldre.
Noen ganger er livet så vanskelig at de voksne ikke helt klarer å ha kontroll. Noen ganger er det ikke noen annen utvei enn at foreldre skilles, selv om de har lovet å elske hverandre i gode og onde dager. Du skriver at de er enige, og da tror jeg at du mener mor og far, og at enigheten betyr at de vil skilles. Likevel er det en mulig utvei. Nå vet jeg ikke om din bror og du har snakket alvor med mor og far sammen eller hver for seg, men det kan hjelpe i mange tilfeller. Dere har rett til å kreve at de voksne virkelig oppfører seg ansvarlig og lytter til det dere har å si. Selv om mor kanskje ikke har det bra, så vil en samtale med barna i hvert fall være en mulighet til at de voksne rydder opp i ting. Og så må dere gjerne foreslå at dere kan ta med en person som både mor og far ikke kjenner, (spør læreren om råd til å finne slik person) til å være med å hjelpe dere i samtalen. Ikke sikkert at det lykkes, men en ekstra voksen kan virke dempende på sinne og raseri.
Håper du lykkes med dette.
Jeg har konferert med bestefar om hva jeg skulle svare deg og han er ganske enig. Men du kan gjerne gi meg nye spørsmål eller fortelle om hvordan det gikk.
Vennlig hilsen bestemor